Følg Sony Norway

​Slik tar du de beste bildene av mandagens supermåne

Pressemelding   •   nov 11, 2016 10:44 CET

Foto: Ole C. Salomonsen – www.arcticlightphoto.no © 16.10.2016- Tromsø, Norge. Tatt med Sony A7R II, SEL70200GM & SEL20TC.

Astro-fotograf Ole Salomonsen gir deg tips til hvordan du kan ta de beste bildene av det sjeldne naturfenomenet – supermånen, som inntreffer mandag 14. november.

En supermåne inntreffer når vi har fullmåne, og månen er på det punktet i banen sin som er nærmest jorden. Vanligvis skjer dette med 1-2 års mellomrom, men denne høsten får vi oppleve det hele tre ganger på rad (15.oktober, 14.november og 14.desember). På mandag blir vi altså vitne til at månen er både større og lysere en vi er vant til å se den - faktisk større vil det være den største fullmånen så langt i dette århundret. Den erfarne astro-fotografen Ole Salomonsen har tidligere fotografert supermånen i sin hjemby Tromsø, og skal også nå sitte klar for å fange det sjeldne himmelfenomenet. Han deler sine beste tips til for å fotografere den sjeldne månen:

  1. Planlegging av tid og sted. Det er best å fotografere månen så tidlig som mulig på ettermiddagen, før det blir for mørkt. Blir det for mørt, blir kontrastene for store mellom forgrunnen og månen. Klokken 19:30 (og et vindu på ca. to timer fremover) er månen ca. 10 grader over horisonten, og ideell å fotografere med elementer i forgrunnen for skape et interessant perspektiv. Skulle du ønske å ta bilde av månen alene, er det best å vente til månen er så høyt som mulig over horisonten, for å få bildet skarpest mulig. Dette skyldes at når månen er nær horisonten vil lyset den reflekterer fra solen ha en lengre reise gjennom jordens atmosfære.
  2. Ha på deg varme klær. Månefotografering er stillestående, så sørg for å kle deg godt, og ta med et varmt teppe og varm drikke til den tiden du skal tilbringe ute i det kalde høstværet.
  3. Utstyr: Du trenger et solid kamerastativ (tripod) og en fjernutløser. På speilreflekskameraer bør du løfte speilet før du eksponerer, for å minimere vibrasjoner som kan påvirke skarpheten og eksponeringen av bildet. Men på Sonys speilløse kamera trenger du ikke det. Når man fotograferer månen med lang brennvidde på stativ så bør man slå av bildestabilisering, fordi dette kan faktisk virke mot sin hensikt. Utstyret jeg bruker er Sony a7R ll kamera med 70-200mm G Master linse og telekonvertere, 1,4x og 2x (SEL14TC og SEL20TC).
  4. Hvordan fotografere: Kamera bør settes til full manuell kontroll. Bruk RAW eller RAW + JPG (og aller helst ukomprimert RAW, for minst mulig ”artifacts” under etterbehandling). Bruk gjerne LiveView, da dette lar deg se og komponere lettere i dårlig lys. Bruk ”center-weighted” eller ”spot metering” for å måle eksponeringen av månen. Blenderåpningen settes normalt til f/8-f/11 for optimal skarphet. Manuell ISO, typisk 100-800 (eller mer). Husk å bruke rask lukketid, fordi månen beveger seg faktisk veldig hurtig. Sett lukketid på 1/125 minimum-1/500. Bruk eksponeringsmåler i kamera, for å se at du eksponerer mest mulig korrekt. Om man behersker teknikken ”exposure to the right” (ETTR) kan man gjerne bruke denne. Dette innebærer å overeksponere litt, uten å svi av høylysene, for så å justere ned eksponeringen i etterbehandlingen.
  5. Etterbehandlingen er viktig. Bruk gjerne litt ekstra kontrast, og ”clarity” for å fremheve detaljer i månen. Men ikke så mye at forgrunnen forsvinner eller blir for mørk.

Sju interessante fakta om supermånen:

  1. En supermåne inntreffer når fullmånen er på det punktet i banen sin som er nærmest Jorden. Den kan oppleves 7 prosent større og 30 prosent lysere enn en gjennomsnittlig fullmåne.
  2. Det var ikke før i 1979 at astrolog Richard Nolle først definerte supermåne, som nå er et mer velkjent fenomen.
  3. Månen må være 361,600 kilometer fra jorden for å regnes å være ”super”, noe som skjer normalt hver 14.måned. Det vil ikke bli noen supermåne i 2017, men hele tre supermåner i 2016.
  4. På grunn av sin nærhet til Jorden, synes månens overflate mye tydeligere når supermånen oppstår, og gir på den måten fantastiske fotomuligheter.
  5. En supermåne som oppstår på vinteren er enda større, ettersom Jorden er på sitt nærmeste solen i desember hvert år, som betyr at tyngdekraften trekker månen nærmere Jorden og gjør den enda lysere og større enn resten av året.
  6. Fremtidens supermåner vil bli mindre ettersom månen gradvis beveger seg bort fra Jordens bane, nærmere bestemt 3.8 cm vekk fra jorden hvert år.
  7. Fullmånen vi ser 14. november vil være årets nærmeste (356,509 kilometer). I tillegg vil månen være på sitt nærmeste punkt i forhold til Jorden så langt i dette århundret (2001 – 2100). Månen vil ikke komme så nær Jorden igjen før fullmånen 25. november 2034!